Mitt første møte med manuskriptet var som konsulent. Jeg fikk en bunke manus fra Tom Remlov på Norsk Film og skulle komme med mine synspunkter. Et av manusene het Fiskerjenten basert på Bjørnstjerne Bjørnsons bok fra 1868.Jeg regnet med at det ville være det kjedeligste i bunken… Jeg begynte å bla i det sent en kveld, men klarte ikke å legge det fra meg. Midt på natten var jeg ferdig – overbevist om at jeg hadde lest det beste norskproduserte manus noensinne. Det eneste jeg ikke likte var tittelen. Når jeg våknet dagen etter sto en ny tittel klar for meg i hodet: Det største i verden. Min uforbeholdne anbefaling til Remlov, førte til at jeg noen uker senere fikk tilbud om å regissere filmen. Jeg takket selvfølgelig ja og la mitt andre prosjekt (Sjokolade) til side.

Det største i verden er et trekantdrama med romantiske og komediale elementer. Mens bokens tema dypest sett handler om Norges splittelse mellom natur og kultur på midten av 1800-tallet, fokuserer manuskriptet på hovedpersonen Petras dilemma og kvaler før hun velger å følge sin indre stemme. Filmen har en tidløs konflikt: valget mellom kjærligheten og «kallet» eller karrieren. Valget mellom hva som er forventet av en og hva man selv drømmer om. Manus er tro mot dikterens idé og visjon, men utro mot struktur og stil. Manusforfatter Siri Senje har vært utrolig dyktig i å frigjøre seg fra boken, og dikte en langt mer filmatisk historie, samt å skape en nåtidig konflikt. Med trekantdramaet som ramme presenteres vi for en sterk karakterskildring i Petras gradvise selvinnsikt som kulminerer med en overraskende slutt.

Det største i verden er bygd opp rundt et mysterium. Petra flykter fra hjembyen sin i all hast mens mobben raserer hennes og morens hjem. Først mot slutten av historien får vi vite hvorfor: Hun har forlovet seg med tre av byens menn samtidig! På sin flukt havner hun tilfeldig på en prestegård, hvor Prost Holmsen og hans datter Signe tar seg av henne - med stadig større glede og engasjement. Men alt er bygd på løgner, for Petra forteller intet om sin fortid. Gjennom en rekke flashbacks får vi gradvis vite hva som har skjedd, og konflikten blir ikke mindre når det viser seg at Petra og Signe elsker samme mann…

I arbeidet med å gjøre om manuskriptet til film, må jeg først og fremst være tro mot hovedpersonen Petra. Henns flukt og fortiden som gradvis avdekkes, er hele filmens motor. En sterk identifikasjon og sympati for Petra er nøkkelen, og derfor er mye av jobben gjort allerede når vi har fått Norges kanskje største skuespillertalent og filmstjerne-emne Herborg Kråkevik til å spille Petra. Hennes utstråling og utseende er som skapt for rollen. Petra er filmens hjerteblod. Man skal falle for henne,forelske seg og ønske at hun skal oppnå det største i verden…

I de øvrige rollene har jeg fått med meg noen av Nordens beste skuespillere. Kirsti Stubø er nesten som debutant å regne, mens Thomas Hanzon har vært en av mine favoritter i mange år, spesielt etter å ha sett ham i Enskilda samtal av Liv Ullmann. Jesper Langberg er mest kjent for sin innsats i Matador, og vi har med oss et par danske storheter til; Benedicte Hansen og Jesper Christensen. I mindre roller har vi også Hildegun Riise ( sist sett i Detektor), Henrik Mestad (som hadde hovedrollen i min første spillefilm Svarte Pantere) og Øyvind Gran (som jeg valgte etter å ha sett ham gjøre en glimrende innsats i Junk på Den National Scene).

Det største i verden har et fantastisk persongalleri. Man blir rett og slett veldig glad i dem alle sammen! De er sammensatte mennesker, som handler etter beste evne og overbevisning. Fulle av feil og mangler, men det er ikke noe vondt i noen av dem. Jeg elsker menneskesynet i denne historien, og jeg håper filmen vil klare å formidle dette til publikum.

27.08.2000
Thomas Robsahm